sidelengs

Anagramduell III

sidelengs — Tue, 03 Oct 2006 10:12:32 +0000

En stund siden sist, men her er en anagramduell. Denne gangen med en filmspesial.

1) Brita Møyfrid Engseth * = fremtidige hønebryst
2) Ingeborg Moræus Hanssen = horungeombæring sanses

Der fikk dere den, tenker jeg. Uavgjort.

* noen hevder etternavnet skrives Engeseth, men det har vi ikke fått verifisert

That is when I reach for my revolver…

sidelengs — Tue, 19 Sep 2006 09:52:10 +0000

For filologen Jan Banan, som for andre språkfetisjister og mer allment orienterte flisespikkere, er orddelingsfeil symbolet på at det moderne samfunnets Endzeit er nær. Hvis vi fortsetter å skrive sammensatte ord hver for seg, vil et nytt Babels tårn bli reist, og all kommunikasjon vil til slutt opphøre. Slaget om sammensatte ord er ikke unikt, men snarere en del av en større krig: sj-/kj-problematikken (hvordan skal vi overleve at ungdommen ikke kan skille mellom “kjære” og “skjære”), feilaktig bruk av apostrof ved genitiv og så videre. Krigen er naturligvis tapt for lenge siden; språket lar seg ikke stoppe av en spinkel divisjon språkkrigere bevæpnet med rød blyant og pipestemme. Kanskje blir endringene forsinket en smule av anstrengelsene, men det er i så fall marginalt. Det finnes heller ingen gode argumenter for at vi for enhver pris må unngå særskriving. “Rett” og “galt” er ingen gyldige kategorier i språkutvikling, og språkbrukerne finner utveier for å nøytralisere tvetydighet.

Det som er mer interessant enn å hyle om at det er så himmelstormende latterlig når folk skriver “ananas biter”, er å spørre hvorfor de gjør det. Jeg kan tenke meg to muligheter: 1) De mangler kunnskaper om norsk rettskriving, 2) De vet at det er feil, men bryr seg ikke om det. Mange tilhører åpenbart kategori 1 - irriterende, men uinteressant. Jeg er imidlertid overbevist om at det finnes svært mange som faller inn under kategori 2, og her har jeg også noe empiri å komme med. En periode hadde jeg et utklipp hengende på kontoret mitt. Det var bilde av en plakat fra en restaurant, med den fornøyelige og opplagt ubehjelpelige teksten “Spise og drikke gjester”. Mange av de som var innom kontoret mitt, kommenterte da også plakaten, men påfallende mange (velutdannede og dannede mennesker) overså skrivefeilene. I stedet spurte folk om jeg hadde restaurant, om de kunne få kjøpe en pils, og så videre. Hvis disse menneskene ble bedt om å skrive teksten, er jeg overbevist om at mange av dem hadde skrevet riktig. Spørsmålet blir derfor: hvorfor er det så mange som ikke bryr seg om at det er galt skrevet?

Jeg tror svaret er så enkelt som at de skjønner hva som står der, de forstår jo “hva som er ment”. Med andre ord, er det ikke bare ordenes betydning som styrer mottakerens foståelse av frasen, det er forestillingen om tekstforfatterens intensjon innenfor en spesifikk kontekst (“ananas biter da ikke, så her må det være snakk om ananasbiter”). Stort sett er en slik kontekstuell forståelse uproblematisk, men i sin ytterste konsekvens betyr det noe langt mer alarmerende: subjektet har mistet kontrollen over sitt utsagn, hun kan ikke lenger garantere at utsagnene hennes trenger gjennom muren av fordommer, hengemyra av forestillinger om hva som kan utsies. Hun har med andre ord mistet stemmen. Jo mer totalitært en stat er innrettet, jo mer er makthaverne tilbøyelige til å bruke slike strategier til kontroll. Definerer du rammene for fellesskapets fortolkning, kontrollerer du innbyggerne. Og, det er da, det er da du innser at ananas ikke bare biter lenger, den biter jævlig hardt.

Cathrine Svendsen

sidelengs — Fri, 15 Sep 2006 12:45:23 +0000

Den utmerkede Nettavisen bringer i dag en artikkel om håndballikonet Cathrine Svendsen etter hva-gjør-hun-nå-lesten. Her er det mye interessant; avisens gravende journalist kan for eksempel opplyse om at hun – kanskje ikke så overraskende – fremdeles skremmer vannet av keepere rundt omkring. Det som imidlertid ikke mange vet, er at hun har fått en sentral rolle i den nye norske spillefilmen om Stalin, med tittelen “Jeg er Josef”. Her spiller hun den unge Josef, som var en aktiv håndballspiller hjemme i Georgia tidlig på 1900-tallet. Som en kuriositet kan det nevnes at en annen god håndballspiller, keeper Kjerstin Andersen, skal spille Stalins datter Svetlana. Her er et lite bilde fra filmen, riktignok før de fant den brune teipen:

Anagramduell II

sidelengs — Fri, 15 Sep 2006 09:23:44 +0000

I dag med Einar Gerhardsen og Ole Gunnar Solskjær

1) Einar Gerhardsen = harde naseringer
2) Ole Gunnar Solskjær = særnorsk lojal unge

Ingen tvil: the babyface assassin vinner. Nesten litt skummelt

Sitat I

sidelengs — Thu, 14 Sep 2006 12:24:25 +0000

“Hvorledes jeg blev et Fjols? Slik: Jeg tok blot min Flosshat av, og der var Sol og den kokte min Hjerne til Havregrød!”

Leander Wærdahl (1884 – 1935) – norsk futuristisk lyriker; forfatter av bl.a. “Diagonaldigte” og “Vandrerhjem i Reværs”

Blogging vs blotting (på jakt etter en hobby)

sidelengs — Thu, 14 Sep 2006 10:38:00 +0000

Veien fram mot å bli en nyutklekket blogger var i mitt tilfelle lang. Det er jo nemlig som kjent slik, at det er så mange hobbyer å velge mellom. Jeg så meg derfor nødt til å benytte eliminasjonsmetoden. Jeg lagde en liste over mulige alternativer, og fikk hjelp av min gode venn, filologen Jan Banan til utvelgelsen. Han strøk kjapt ulike “samlehobbyer” (glansbilder, kulepenner, frimerker, ølbrikker etc.) fra lista, med begrunnelsen at jeg fra dag én ville være ute av stand til å ha oversikt over samlinga mi. Han utelukket videre “håndverkshobbyer” (treskjæring, fingerhekling, makramé etc.) med begrunnelsen at jeg var håpløst trehendt. For å gjøre en relativt lang historie kort, endte vi opp med to kandidater – nettopp – blogging og blotting. Som en grand finale i hobbyeliminasjonsprosessen, satte jan b. opp en liste (han liker den slags) med terningkast til begge hobbyene innafor utvalgte kategorier:

Blogging

Tidsbruk: kan være altoppslukende, men gir samtidig muligheten for stor fleksibilitet. gidder du ikke, så gidder du ikke, lissom.

Krav til forkunnskaper: ikke så mye som man skulle tro. gode forklaringer, men det tar jo litt tid å komme i gang, da.

Utviklingspotensiale: stort. her snakker vi om en livslang læring og sånn.

Sosial faktor: litt usikker her, men tror det går an å bli kjent med mennesker på internettet også.

Totalt: 19 poeng

Blotting

Tidsbruk: kan fort bli tidkrevende; nitide forberedelser til et vellykket stunt og en god del tid til gjennomføring. man må i grunnen sette av en ettermiddag. lite fleksibilitet.

Krav til forkunnskaper: eh…lite, bortsett fra noen grunnleggende kunnskaper om anatomi og åpning/lukking av frakk.

Utviklingspotensiale: det er vel lenge siden noen har kommet opp med noe revolusjonerende innen blotting, for å si det sånn.

Sosial faktor: her er vel kommentarer overflødige?

Totalt: 16 poeng

Forholdsvis klar seier der, altså, til blogging. Derfor sitter jeg her da, og sånn går no dagan.

Anagramduell

sidelengs — Thu, 14 Sep 2006 08:47:05 +0000

Dagens anagramduell står mellom Finn Erik Vinje og Sylfest Lomheim

1) finn erik vinje = jern i fikenvin
2) sylfest lomheim = silt homselymfe

Sylfest vinner på poeng. Vi gratulerer.